Bremselengde

Da du tok teoriprøven til førerkortet leste du garantert om bremselengde, stopplengde og reaksjonslengde. Disse begrepene kan være lette å forveksle selv om du nettopp har tatt førerkort, og det er enda vanskeligere å huske hvordan du skal regne ut bremselengden dersom du ikke har kikket i teoriboken på flere år.

Her går vi gjennom hva bremselengde, stopplengde og reaksjonslengde er og vi hjelper deg med å regne ut bremselengden.

Hva er bremselengde?

Bremselengde beskriver hvor mange meter bilen din vil forflytte seg fra du tråkker inn bremsen, fram til den står stille. Når man snakker om stopplengde, er det også tatt høyde for sjåførens reaksjonstid, som ligger på rundt ett sekund. Det kan være vanskelig å vurdere bremselengde når man er ute i trafikken, men en viktig huskeregel er at når farten dobles, firedobles bremselengden.

Stopplengden er lengre enn man tror

Bremselengden påvirkes av hastighet, dekk og kjøreforhold, og det er store forskjeller på sommer- og vinterføre. I tillegg til hvor langt bilen fortsetter å flytte seg, er det anslått at det tar omtrent ett sekund fra en hindring oppstår, til føreren rekker å reagere. Basert på hvor fort man kjører, kan man allerede ha forflyttet seg mange meter før man engang oppfatter situasjonen. En bil som kjører i 60 kilometer i timen forflytter seg over 16 meter per sekund, og vil trenge ytterligere 18 meter for å stanse på sommerføre.

På vinterføre mangedobles bremselengden, og det blir desto viktigere å både kontrollere farten, og sørge for at dekk og kjøretøy er i forsvarlig stand.

Bremselengdes formel – hvordan regne bremselengde

En huskeregel for bremselengde i trafikken er at når farten dobles, vil bremselengden firedobles. Det finnes også flere andre variabler som er med på å avgjøre hvor mange meter et kjøretøy behøver for å komme til en full stans. Derfor er det viktig at man som sjåfør tar høyde for de faktiske forholdene når man kalkulerer bremselengde.

En formel for hvordan man kan regne ut omtrentlig bremselengde, uansett hastighet, er som følger:

•       På sommerføre: X ganger X delt på 2, der X er 1/10 av farten
•       På vinterføre: X ganger X ganget med 2, der X er 1/10 av farten

Det ser kanskje komplisert ut, men med litt trening vil du alltid kunne regne ut bremselengden ved hjelp av litt rask hoderegning. Hvis du kjører i 50 km/t på sommerføre, blir formlen 5 x 5 / 2 = 12,5 meter. Hvis du kjører i 100 km/t, blir formlen 10 x 10 / 2 = 50 meter. Bremselengden er firedoblet.

Ved kjøring på vinterføre kan det ta fire ganger så mange meter å stoppe. Hvis du kjører i 50 km/t på snø, blir formelen isteden 5 x 5 x 2 = 50 meter. Kjører du i 100 km/t blir det 10 x 10 x 2 = 200 meter.

Reaksjonstid, bremselengde og stopplengde

Det er nyttig å kunne regne ut omtrentlig bremselengde når man kjører, men tenk på at det er stopplengden som faktisk teller. Stopplengden er den totale lengden kjøretøyet forflytter seg fra en situasjon oppstår, til bilen står helt stille. Reaksjonstiden er tiden som går før du engang rekker å reagere, og deretter handle. For de fleste ligger reaksjonstiden på ett sekund, og ved høyere hastigheter vil bilen ha flyttet seg betydelig før du engang rekker å reagere – reaksjonslengden i bil tilsvarer omtrent 5,5 meter per 20 kilometer i timen.

Utregning av bremselengde er et estimat, og mange forhold kan påvirke det nøyaktige svaret. Husk også på at kjøretøyet fortsatt er i bevegelse fram til det har kommet til en full stans. Hvis man kjører i for eksempel 60 km/t, vil bilen forflytte seg 17 meter før du rekker å reagere. Bremselengden i denne hastigheten er 18 meter på sommerføre, og 72 meter på vinterføre. Den totale stopplengden vil i dette tilfellet være rundt 35 meter på bart føre, mens det er hele 89 meter på glatt føre.

Hva påvirker bremselengden?

Hvor fort du kjører har størst innvirkning på bremselengden, ettersom økt hastighet gir lavere friksjon. Kjøreforhold, underlag og dekkene vil også påvirke hvor mange meter det vil ta å stanse. Begrepet friksjonskoeffisient brukes til å forklare forholdet mellom tyngden til kjøretøyet og dets bremsekraft, der en høyere bremsekraft betyr høyere friksjonskoeffisient.

Når føreforholdene er ideelle, vil friksjonskoeffisienten være på 1. Når forholdene blir mer utfordrende vil denne synke, der kjøring på våt is er det værste for bremseegenskapene:

Riktig dekk på varierende føre

Bremselengden vil også påvirkes av dekkenes tilstand, og et nytt og godt dekk vil hjelpe til å korte ned denne. Dessuten er det viktig å bruke riktige dekk, basert på årstid og kjøreforhold. Bruk vinterdekk om vinteren og sommerdekk på sommeren! Vinterdekk er spesielt utviklet for å gi best mulig veigrep når det er kaldt i været og snø eller is på bakken. Vinterdekkene har mykere gummiblanding enn sommerdekk, som resulterer i dårligere veigrep når temperaturen stiger. Sommerdekk er på sin side utviklet spesielt for varme og våte veier, og takler dårligere utfordringene som vinteren byr på.

Vi skifter dekkene dine hos Vianor

Hvis det er på tide med et dekkskifte, står våre erfarne fagfolk parat til å gjøre jobben. Med et hjulskifte hos oss får du ikke bare nye dekk på bilen, men en komplett pakke inkludert kontroll av dekkene, sjekk av riktig lufttrykk, boltpose og etterstramming.

Du kan enkelt bestille time på nettet, og vi har fleksible tider som passer din timeplan. Er du kunde i vårt dekkhotell, sørger vi også for oppbevaring og vasking av dekkene, samt gir deg beskjed når det er på tide med et dekkskifte.

God tur og trygg reise!